Eit moralsk forfall

Atter ein gong har desember kome, folk reiser på julebord og har det triveleg. Ja desember er ein fin månad med mykje god mat, gåvar, juletre, juledekorasjonar og julekalendarar. Mange har sin(e) eigen(ne) favorittar når det gjeld julekalendarane, somme vel Jul i Skomakergata, andre vel Vazelina Bilopphøggers Hjulkalender osv. Det er tradisjon å sjå på ein av dei mange julekalendarane vi har å velje i, men i år (jula 2023) valte NRK å lansere oppfylgjaren sin til Snøfall, kalla Snøfall 2, ein julekalender som har fått ein del kritikk etter den blei utgjeve. Personleg så har eg ikkje sett noko av Snøfall 2, men i fylgje VG, Dagbladet og andre avisar, så tek serien for seg eit alvorleg tema, kreft.

Kreft er ein av dei verste sjukdomane ein person kan bli råka av i livet og eg veit korleis det er når eit familiemedlem får diagnosa og går burt grunna det. I fylgje ein artikkel frå VG så har NRK motteke 38 (i skrivande stund) klagar på Snøfall 2, men serien skal ha vorte ein suksess for NRK likevel, så kvifor klage på kreft som tema? Vi er van med at julekalendarane er trivelege, morosame og at alle kan sjå på dei, sjølv kor gamle eller unge vi er og eg er einig i at julekalendarane skal vere trivelege. Men viss eg skulle valt mellom å lære barn og unge om ein alvorleg sjukdom som mange blir råka av eller om noko så fråstøytande som porno, så hadde eg valt kreft.

I går da eg gjekk gjennom Facebook la eg merkje til fleire reklamar, nokre om juleprodukt som blir selt, klede og liknande. Plutseleg kom eg over ei reklame frå ei side som heiter Barnevakten og reklama/innlegget var kalla “Porno på timeplanen”. Dette viste seg å vere ein læringsressurs for lærarar og helsesjukepleiarar. I fylgje det som stod så skal det vere til hjelp for å få “…gode samtaler med ungdommer.” og grunnen var at “…flere unge ser på porno…”. Om ikkje sjølve reklama/innlegget var gale nok, så var det ei lærerinne som faktisk hadde spurt om denne ressursen kan brukast i 5. – 7. klassetrinn. Barnevakten svara med at ressursen “…kan brukes også i 7. trinn.”, femte og sjette trinn blei ikkje nemnt, men kva i alle dagar skjer i den norske skulen?! Situasjonen i den norske skulen er enda verre enn da eg gjekk på skulen og det seier mykje sidan det “berre” er 13 år sidan eg blei ferdig på ungdomsskulen og ti år sidan med vidaregåande. Viss eg ikkje kjem ihug gale så lærte vi om sex i niende klasse, noko som eg da òg tykte var for TIDLEG for nokon å lære om temaet, vi var berre 14 år på den tida, men no i dag så spør ei lærerinne om ho kan bruke det i 5. – 7. klassetrinn, der alderen rangerar mellom 10 til 12! Kor skal denne galskapen stoppe?! Denne aldersgruppa er IKKJE klare for eit slikt tema, dei er FOR UNGE!

 

Fotografi: Privat. Oppgjeve.

 

Vi lev i ei tid der Internett er lett tilgjengeleg, anten det er via ei datamaskin, telefon eller fjernsyn. Tilgangen på informasjon er vid i forhald til korleis det var før i tida, da folk måtte gå til bibliotek, kjøpe bøk, sjå på nyheitane eller lese om det som skjedde i verda via fysisk avise. Alt du treng no er å kunne trykke på nokre tastar eller på ein skjerm og du har all informasjonen du kan ynskje deg. Mykje er sjølvsagt søppel så ein må vere kritisk når ein les og liknande, men å hente kva som helst av informasjon er ein uting som vi ser når sidar som Barnevakten kjem med innlegg/reklame som nemnt ovanfor. Det var betre før da ein ikkje hadde lett tilgang til alt og slik skulle det vore enno. Sjølvsagt var det pornoblad før i tida, men viss du ikkje hadde identifikasjonspapir så fekk du ikkje kjøpt det, men folk fann andre måtar å få tak i slike blad på. Somme valte å “arve” etter broren sin, andre stal kanskje og mange andre alternativ. Ein kan spørja seg, kven skal ha ansvaret for å hindre barn og unge i å sjå på porno? Fyrst og fremst er det foreldra og eventuelt besteforledra (viss dei er gode på data) som må forhindre at mindreårige ser slik søppel, andre aktørar er sjølvsagt skulane som ikkje bør nemne det, men dei største er nyheitane og sosiale mediane. Nesten kvar einaste dag så ser ein ei overskrift som har med sex eller porno å gjere, korleis skal ein verne om barn og unge frå desse temaene når dei som skal formidle nyheiter skriv om det, som om dei var sexgalne? Og kvifor skal menn og kvinner på sosiale medier leggje ut så å seie halvnakne bilete av seg dagleg? Svaret er pengar. Sex og porno sel som berre det dessverre.

Somme vil seie at det er bra å lære barn og unge om sex og porno i ung alder så dei kan ta gode avgjersler viss dei kjem i ein situasjon der dei må velje om dei vil gjennomføre akten eller ikkje. Dei same personane vil òg nemne at prevensjonsmiddel er viktig å kunne, men kvifor er det så mange vaksne no til dags som ynskjer å sjå at barn og unge kan så mykje om slike ting i ung alder? Utanom dei vanlege grunnane som eg no så vidt har nemnt så kan ein lure på om somme av dei er tiltrukne til barn og unge, altså pedofiler. I mi eiga meining skal og bør ikkje unge bli introdusert til slike ting før dei er myndige, altså når dei er 18 år gamle. Barn og unge må få lov til å ha ein barndom og vere det dei er, barn og unge. Besøkje besteforeldre, lære gode kristne moralar, reglar, sjå på teiknefilmar, leike, lese bøk og ha det morosamt høyrer barndomen til, ikkje sex og porno!

Det norske samfunn har vore og framleis er i fritt fall moralsk sett, der ingen tør å setje grensar eller fortelje sanninga fordi “det vil skade følelsene” til nokon og vi kan ikkje la det skje til einkvar pris! Mange lev i ei fantasiverd og det er greit nok det når du les ei bok, ser ein film eller spelar eit spel, men ikkje i verkelegheita! Å lære barn og unge om eit seriøst tema som kreft er naudsynt for at dei vil skjøne kvifor vedkomande som har det kan døy så sant behandlinga(ane) ikkje verkar. Folk vil verne barn og unge mot sjukdomar som f.eks kreft for dei får “angst” av det, men sex og porno, nei det må feirast for det er kjempeviktig! Viss eit barn ikkje klarar å handtere ein julekalender som omhandlar kreft, så må foreldra og eventuelt besteforeldra setja seg ned med barnet(a) og forklare så godt dei kan at det er ein sjukdom som kan ramme nokon, men at ikkje alle får den. No til dags vil foreldra gjera minst mogleg for å oppdra barnet(a) sine og let andre innstansar som skulen, sosiale medier og liknande gjere det, noko som er skadeleg ikkje berre for barnet(a), men òg samfunnet. Ansvaret til foreldrane er ikkje ferdig etter at mora har klekka ut barnet(a), nei, nei. Du som foreldar har ansvar for ungen(ane) dine heile livet og det er du (og besteforeldra) som må vere eit godt førebilete for han eller ho. Slik samfunnet er i dag så er det berre sexfikserte pysar som veks opp. Å lære barn og unge om kreft er farleg for det førar til angst, men å lære dei om sex og porno er bra for da er dei meir “bevisste” i vala dei tek, som om nokon under 18 år er modne nok i hovudet. Vi må få innført dei gode gamle kristne verdiane i samfunnet vårt att og fjerne all denne redsla for å lære barn og unge fakta om ting som faktisk er viktig å lære om! Livet er ikkje ein dans på rosar, men det vil ikkje dei som veks opp no til dags skjøne for dei blir skjerma frå ekte fakta og viktige ting, medan dei blir fôra søppel som er med på å hjernevaske dei, til dei blir så å seie sexdukkar.

Hjelp det at eg skriv eit blogginnlegg om desse temaene? Mest sannsynleg ikkje. Sjølv om eg helst ikkje vil skrive om desse temaene (sex og porno), så er det eit naudsynt vonde å nemne det, i håp om at vi kanskje kan få bukt med sex og porno slik at vi kan byrje å byggje opp landet vårt att på eit moralsk vis. Det vil i alle fall vere eit steg i rett retning. Det sanne Noreg må vakne opp!

 

Kjelder:

https://www.vg.no/rampelys/i/zEpPp9/kritiserer-snoefall-2-serien-utloeser-angst

Vurderte å leggje ved skjermbilete av innlegget/reklama til Barnevakten, men ville ikkje få klagar frå sida. Berre søk opp Barnevakten på Facebook så finn dykk nok innlegget/reklama.

Vis respekt for Kongefamilien!

Frå tid til annan hender det at dei norske mediane skriv om Kongen og Kongefamilien vår, somme gonger er det positivt og andre gonger negativt. I dag var det atter ein gong ein negativ artikkel om Kongefamilien og korleis dei lev liva sine, meir spesifikt at dei har hemmelege adressar her i landet.

 

 

Kva er så gale med det?

I artikkelen blir det referert til ei side på Det Norske Kongehus si nettside om at Kongehuset er eit ope og moderne kongehus, noko som eg vil seie stemmer for vi får mykje informasjon om kva Kongefamilien gjer. Likevel vel forfattaren av artikkelen å klage over kor “lite” informasjon vi vanlege folk har tilgang til når det kjem til Kongen og resten av Kongefamilien. Forfattaren trekkjer òg fram at Kongefamilien ikkje kjem opp i folkeregisteret og at dei er skjulte i aksjebøker og tinglysninger, men gjer det noko?

No nyleg blei det kjent at Sindre Finnes, ektemannen til tidlegare statsminister Erna Solberg, hadde gått bak ryggen hennar og brukt informasjonen ho hadde fått og tileigna seg gjennom arbeidet sitt på å leike med aksjer på børsen, som enda med profitt. Denne hendinga laga stort rabalder, men Økokrim valte å la vere å starte ei etterforsking på han. Så viss ein vanleg person ikkje skal bli etterforska da vedkomande var (og er) gift med ein tidlegare statsminister, kvifor skal da eventuelle aksjar som Kongen eventuelt skulle ha hatt vere offentleg? Kongen er over lova og det står i Grunnlova.

 

Vidare i artikkelen blir det nemnt at adressane til dei kongelege er sperra for offentlegheita og dette er “problematisk” i fylgje presseekspert Gunnar Bodahl-Johansen. Han fortset med å seie at det er viktig å ha openheit i eit demokrati og at det må gjelde alle stadar. Men når det gjeld Kongen og Kongefamilien så meiner eg at dei må vere unntaket for dette. Kongen og familien hans er dei øvste representantane våre, dei er ansiktet til Noreg og nordmenn i inn- og utland. Dei må bli respektert og beskytta! Dei som er ueinige og ikkje likar Kongen og Kongefamilien kan bestille seg ein einvegsbillett til Amerika. Gunnar Bodahl-Johansen seier òg at det er “oppsiktsvekkende” at grunnane for at adressane til Kongen og Kongefamilien blir sperra ikkje blir meir forklarte. Han krev òg at samfunnet har krav på å få vete kva slags truglsar dei er utsette for. Viss ein kjem ihug noko frå skulegongen sin, eventuelt studert historie, så kan ein kome fram til kva slags trugslar kongelege har opplevd og kva dei er utsette for. Det har vore motstandarar til kongelege gjennom alle år, somme er berre store i kjeften, medan andre er meir ekstreme og vil bruke fysisk makt til å få fjerna kongelege, f.eks å skyte, forgifte, henge, bombe dei osv. Lista er stor og ein treng berre å bruke vanleg fornuft til å skjøne risikoen dei kongelege lev i. Folk vil seie at det aldri vil skje i Noreg for alle er berre venlege, snille som lam og liknande, men verkelegheita er anleis. Kom ihug kva Adolf Hitler ville ha gjort viss han hadde fått tak i Kong Haakon VII eller kva Anders Behring Breivik eventuelt ville ha gjort viss han hadde gått tom for målskivar på Utøya og kome seg inn i Oslo sentrum att. Noreg er eit relativt trygt land, men å seie at ingen kan føle seg truga i det heile teke er ei stor feit løgn. Det står til og med skreve på Det Norske Kongehus si nettside og eg siterar “Enkelte av Kongefamiliens medlemmer bor på sperret adresse av sikkerhetshensyn.” dette bør vere god nok informasjon for den gjennomsnittlege nordmannen til at han eller ho kan bruke fornufta si til å skjøne kvifor dei må ha sperra/hemmelege adressar.

 

Lengre ned i artikkelen så blir det skreve at det kjem fram i tinglysningen at ein eigedom har vorte kjøpt for 18,65 millionar, men at kjøparen er skjult. Alt ein treng å gjere er å lese Det Norske Kongehus si nettside og der står det: “…Den andre store oppgaven Hoffet har, er å forvalte og utvikle De kongelige eiendommene.”. Som det står skreve så blei nok eigedomen kjøpt av Hoffet på vegne av Kongen og Kongefamilien og det er heilt i orden. Alle i landet kan kjøpe eigedomar her og der så lengje dei har råd til det og det finst ikkje nokon lov som seier at ein person kan ha eit maks antal eigedomar. Har du råd til å betale eigedomskatt og så vidare på fleire eigedomar så er det berre å kjøpe. Sjølvsagt vil folk seie at det ikkje er rettferd viss berre nokre fåe personar kjøper ein heil haug av eigedomar, men skal ein da innføre ei lov som seier at ein person berre har lov til å ha maks to eigedomar? Ingen vil vere med på ei slik lov, spesielt ikkje millionærane og milliardærane som har store kjeder over heile landet og/eller hytter/leiligheiter som dei tener rått på.

 

I mi meining så må avisane finne nyheiter som er verd å bruke tida si på og sjå båe sidane ved ei sak i staden for å velje den sida som passar agendaen deira best.

Vi har utan tvil ein av, om ikkje den beste Kongen og Kongefamilien i heile verda, og som ein sann nordmann som er stolt over dei vil eg alltid støtte dei.

 

Kjelder:

https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=135188&sek=26939

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/reagerer-pa-hemmelighold-uholdbart/80469507

Til minne om Kalle

For over ein månad sidan, mot slutten av juni opplevde foreldra mine, Mons og eg noko som var uverkeleg. Kalle hadde gått burt.

 

Fotografi: Privat.

 

Alt byrja med at Kalle ikkje kom heim ein dag, men det var ikkje uvanleg for han sidan han ikkje likte framande menneske på garden og dagen før så hadde nokre arbeidsfolk vore her for å grave ned nokre ledningar. Vi tenkte at Kalle måtte ha tid for seg sjølv for det var slik han var, men da den andre morgonen kom og han ikkje var heime att så måtte vi byrje å leite etter han. Etter nokre timar med leiting og roping bestemte vi å sjekke ein av kjellarane som er open til kattane viss dei vil inn der for å sove og det var da vi fann han. Kalle hadde gått ned i kjellaren og lagt seg roleg ned og gått burt i søvne noko som hadde skjedd natt til dagen da arbeidsfolka var på garden sidan han var heilt kald og stiv.

 

 

Fotografi: Privat.

 

 

 

Var han sjuk eller hadde han noko medfødd?

Nei Kalle var ikkje sjuk og så langt vi veit så hadde han heller ikkje noko medfødd som kunne ha ført til den plutselege burtgangen. Det rare var at Kalle oppførte seg normalt heile tida, til og med dagane før han gjekk burt så vi skjønte ikkje at han var på tur til å bli burte for oss. For nokre år sidan hadde vi dyrlekjaren her slik at han fekk sjekka Kalle sidan han verka nedfor, men dyrlekjaren fann ikkje gale med han og ga han noko medisin som hjalp. Sidan den gongen har ikkje Kalle oppført seg rart eller vist teikn på at noko var gale.

 

Kor gamal blei han?

Kalle blei berre ni år gamal.

 

Kven var det som fann han fyrst?

For å vere ærleg så var det Mons sidan han mjaua og mjaua da han kom inn att same dagen som arbeidsfolka hadde vore her. At Mons mjaua var ikkje uvanleg sidan vi var (og er) van med at han gjer det så vi tenkte ikkje at noko var gale. Av oss menneska så var det mamma og eg som fann han.

 

Kva gjorde dykk med Kalle etter at dykk fann han?

Dagen etter vi fann han så laga pappa ei kiste til han, vi grov eit hol ute ved huset og gravla han.

 

Fotografi: Privat.

 

 

Fotografi: Privat.

 

 

 

Kalle var ein bestemt liten kar som visste kva han likte, ville gjere og kor han ville vere. Viss du var framandfolk så reiste han for han likte ikkje andre enn Mons og resten av oss her heime. Det er vanleg at kattar utforskar området dei lev i, men Kalle gjorde ikkje det sjølv om han hadde alle moglegheiter til å gjere det, han haldt seg på garden og i nærleiken av husa. Kalle var stedsbunden og glad i oss. Han hadde ei stor personlegheit som ikkje mange kan samanliknast med.

 

Her er nokre fleire bilete av Kalle frå da han var liten til han blei vaksen.

 

Fotografi: Privat.

 

 

Fotografi: Privat.

 

 

Fotografi: Privat.

 

 

 

Eg vil alltid minnast deg Kalle og saknet etter deg er like stort som alle dei andre eg har mista i løpet av åra.

Kvil i fred Kalle, penaste karen i heile verda!

 

Opplevinga med Korona

Heilt sidan vi fekk vete om Koronaviruset (eller Covid-19 viss ein skal vere moderne) på slutten av 2019 så var alle her heime (mamma, pappa og meg) heldige med å unngå sjukdomen, men etter tre år med lukke og to vaksinar så snudde lukka. I midten av mai, rett etter nasjonaldagen fekk alle av oss Koronaviruset og det var ikkje ei morosam oppleving. Mange vil nok tru at vi fekk det ved at vi var ute og feira på nasjonaldagen, men det er ikkje rett for vi feirar dagen på vår eiga måte heime så måten vi fekk det på var anleis.

 

Korleis var det å ha Korona?

For meg personleg så kjente eg symptomar eg plar å få dei gongane eg har hatt ein vanleg forkjølelse og eg tenkte at det var sikkert det da eg la meg om kvelden, men morgonen etter var det klart at det var noko heilt anna. Da eg stod opp, eller rettare sagt prøvde å stå opp så kjente eg meg skikkeleg slapp og unormalt trøytt etter å ha sove gjennom heile natta, snørra rann som ein foss og hosten var å ta på. Mamma og pappa hadde vakna med same plagane, vi tok da ein Korona test og fann ut at vi hadde fått Korona. Dei neste to vekane skulle vi vere plaga med Korona og eg er framleis plaga med å hoste og snyte meg no og da, men heldigvis er eg mykje betre enn eg var.

 

Fotografi: Privat.

 

Kva er så meininga med dette blogginnlegget?

Det er meint som ein åtvarsel til alle for Koronaen kan slå til når du minst forventar det og sjølv om du er heldig akkurat no så kan lukka plutseleg snu.

 

Kunne vi gjort noko for å forhindre at vi fekk det?

Eg tvilar på at det er så mykje meir vi kunne ha gjort for å kome unna Koronaen sidan vi held distanse til folk, vaskar maten utanpå etter å ha kjøpt den, vaskar hendane ofte, brukar munnbind viss det er ei stor mengde med folk og meir. Eg kunne kanskje ha teke ei tredje dose med vaksine, men myndigheitane har sagt at det ikkje var naudsynt for dei som var under 30 eller 40 år så da må eg ta den flausa på mi eiga kappe. Både mamma og pappa har teke tre dosar så dei har gjort det dei kan så langt.

 

Til slutt vil eg seie at sjølv om (somme) folk trur at Koronaen berre er noko tull og at dei ikkje kjem til å bli sjuke så er det betre å vere føre var. Ver forsiktige i offentlege situasjonar og vask hendane. Alle reagerar ulikt på Koronaen og eg vil seie at sjølv om vi blei skikkeleg sjuke så kan det hende at andre får det enda verre eller til og med døyr av det.

Finala i Melodi Grand Prix 2023

Atter ein gong har Melodi Grand Prix eller “Eurovison Song Contest” (viss ein er moderne) kome og held på i hundre. Kvart år er det mange som ser fram til konkurransa, håpar på at landet sitt vinn og likar songane. Sjølv om eg ikkje likar dei moderne songane så er det morosamt å sjå kva folk meiner er musikk no til dags. Eg visste ikkje at dagens musikk liknar på indianerrop som ein kan høyre i gamle western seriar og filmar, som Familien Macahan (eller I ville vesten) med fleire, eller at eit av landa har Cruella de Vil som songar. Kanskje eg har ei framtidig karriere innanfor musikkverda eg òg da?

Fotografi: Privat. Kalle søv gjennom heile Melodi Grand Prix

 

Noko anna som slo meg er korleis representantane bærer flagget(a) til landet sitt. Kvifor viftar dei med dei og nesten slepp dei ned i golvet i staden for å bære dei stolt på ei mellomstor og bærbar flaggstang? Kva svaret er, så tykkjer eg at det er stygt og respektlaust at dei ikkje tek betre vare på flagga for dei er ein visuell representasjon av landa deira og dei bør/skulle ikkje hatt med andre flagg enn det som tilhøyrer landet sitt. Noko anna er smaklaust.

 

Kvifor skal alle artistane og statistar hoppe og sprette rundt på scena i staden for å stå rolege? Statistane eller ekstra folka kan få lov til å hoppe og sprette som nokre kaninar viss dei absolutt vil, men kvifor skal vedkomande som framførar songen gjere det same? Hadde det ikkje vore betre å berre konsentrere seg om å syngje? Fleiroppgåvekøyring (“multitasking”) er sjølvsagt eit svar som mange kan kome med og seie at folk skal klare meir enn ein ting om gongen og det er greit nok det, men for meg verkar det som at framføringa blir behandla som ei treningsøkt i staden for ei framføring. Kaloriane må forbrennast veit du.

 

Medan eg høyrte gjennom alle songane så tykte eg at fleire av artistane song “korona”, men det var nok berre ord som liknar korona for det er vel ikkje nokon som ville syngje om ein sjukdom som stengte folk inne over lengre tid?

Kroatia hadde ei gruppe av menn som minna mykje om Village People som var ei amerikansk discogruppe frå slutten av 1970 – talet (kanskje best kjent for songen YMCA), men det var berre med tanke på kleda, ikkje musikken. Men medan eg såg på framføringa tenkte eg på om dei kanskje gjorde narr av kostyma medlemmane i Village People brukte sidan alle mennene hadde bartar og brukte kjolar. Kven veit.

 

Kven kjem til å vinne Melodi Grand Prix?

Alle som ser på programmet i kvart einkelt land vil sjølvsagt seie sitt eige land, men den verkelege vinnaren er fjernsynskanalane som har fått sjåartal i kveld.

 

Mange vil nok spørja, kvifor ser du på programmet viss du ikkje likar songane?

Svaret er at det har vorte ein tradisjon å sjå på det sjølv kor stygge songar som er med og det er morosamt å kome med humoristisk kritikk på noko som var mykje betre før med artistar som f.eks Jahn Teigen, Ketil Stokkan, Solfrid Heier med fleire.

 

Høgdepunktet i Melodi Grand Prix i kveld var (og kjem til å vere) da dei viste fram Kong Charles III i nokre sekund, det gjorde det verd snart (i skrivande stund) fire timar med songar som kunne vore sunge betre av ein heil haug av sauar.

God Frigjeringsdag

I dag er det 78 år sidan Noreg og det norske folk fekk fridomen sin attende etter fem år med tysk okkupasjon. Ein skulle tru at denne dagen, 8. mai, ville bli feira og hylla på lik linje med 17. mai, som er grunnlovsdagen vår, men slik er det dessverre ikkje. Eg ser rundt meg og legg merkje til at det ikkje er mange som heisar flagget på denne dagen i motsetnad til andre dagar, så kva er det som gjer frigjeringsdagen mindre viktig enn 17. mai for eksempel?

Er det rett og slett fordi folk no til dags er late og ikkje vil vere brydde med å heise det norske flagget stolt opp eller er det noko anna?

Er det fordi dagen i dag ikkje er ein nasjonal fridag?

Kva svara måtte vere så tykkjer eg at det ein skam at frigjeringsdagen ikkje får meir merksemd enn det den gjer med tanke på alle nordmennene og utanlandske styrkar (Sovjetunionen, Storbritannia og Amerika) som kjempa mot Adolf Hitler og gjengen (Vidkun Quisling medrekna) for å få eit fritt Noreg og Europa att! Hadde det ikkje vore for denne dagen i 1945 og innsatsen som hadde vore gjeve sidan 1940 (i Noreg i alle fall, 1939 for resten av Europa) så ville ikkje Noreg vore eit fritt land i dag og da ville det ikkje ha hjulpe at vi har grunnlovsdagen 17. mai. Hadde Hitler og co vunne andre verdskrig så ville vi nok ha tala tysk, sunge “Deutschlandlied” og sagt “Heil Hitler, Göring, Quisling” osv den dag i dag.

Frigjeringsdagen skulle vore ein raud dag, altså ein fridag for det norske folk i staden for ein vanleg arbeidsdag slik at vi kunne feire, minnast og heidre dei som ga liva sine (og sjølvsagt dei som overlevde) i andre verdskrig for at dei framtidige generasjonane skulle få moglegheit til å vakse opp i eit fritt og sjølvstendig land.

Kor er patriotismen, solidariteten og nasjonalismen blant det norske folk? Er ikkje folk glade i landet og fridomen vi har lengre?

Fotografi: Privat

 

Slik det ser ut no så er den nokså lav. Ikkje nokon av dei avisane eg sjekka har sagt noko om dagen i dag, i staden fokuserar dei på russ som dopar seg, Ukraina, fotball, korleis vêret blir 17. mai og andre ting. Kanskje vi er heldige og får ei lita reportasje i nyheitane i kveld om at det er 78 år sidan frigjeringa?

 

Det er rett og slett ein skam korleis Noreg og nordmenn behandlar ein så viktig dag i historia vår, men heldigvis kjenner eg nokre personar privat som er glade i dagen og heidrar den så godt dei kan. Så med det sagt, god frigjeringsdag til alle som bryr seg om den!

Kor er servicen?

Gjennom livet så kjem alle burti noko dei blir interessert i og somme gonger kjøper for å ha det. Før i tida blei det gjort gjennom katalogar som kom i postkassa og ein måtte anten ringje eller skrive inn at det der vil eg ha, medan no til dags så kan ein berre slå på datamaskina eller fjerne skjermlåsen på mobilen, gå innpå ei nettside og så kjøpe eit eller fleire produkt. I det ein har bestilt vara(ane) si(ne) så gledar ein seg til den dagen pakka kjem på døra (eller hentestad) slik at ein endeleg kan få pynte, spele, lese, sjå på eller kva det måtte vere med det. Dessverre så kan gleda ein har over pakka bli til sorg.

 

Fotografi: Privat.

 

For over ei veke sidan kjøpte mamma dette privat frå nokon via Internett, det blei pakka inn, sendt og henta på hentestaden. Mamma såg fram til pakka ho skulle få sidan ho er interessert i fine koppar, tallerkenar osv, men da ho opna den i dag blei gleda over dei “nye” produkta øydelagt. I staden for å få ei heil samling som ho hadde betalt for fekk ho heller ei delvis samling der noko var i orden og det andre i fleire betar. Det hjalp ikkje at vedkomande som hadde sendt pakka hadde pakka produkta forsvarleg og særs godt.

 

Spørsmåla ein kan spørja er kor er servicen?

Når ein leverandør skal levere ei pakke som inneheld eit eller fleire produkt så må ein setja tillit i at dei leverar pakka og innhaldet i den heilt, men det er dessverre ikkje nokon garanti for det. Viss ein kjøper varar frå ein nettbutikk så vil dei som oftast erstatte den skada vara så sant ein varslar dei om det, men når det er noko ein har kjøpt privat frå nokon og det blir sendt personleg så er det “Unnskyld for at vara(ane) dine blei øydelagt. Vi kan erstatte inntil 100kr” og liknande. Det er ikkje akkurat ein god mentalitet og vil heller ikkje erstatte det store tapet ein person har opplevd.

 

Korleis handterar leveringsfolka pakkane?

Det verkar for at somme som arbeidar innanfor levering ikkje bryr seg om korleis dei handterar pakkane (og breva) til folk, for “det er ikkje mitt” og det er ikkje ei innstilling nokon skal ha når dei har eit slikt arbeid. Ein må tenkje med seg sjølv kor morosamt det er å få noko som er skadd eller heilt øydelagt etter at ein har venta på det over lengre tid og sett fram til det.

Eit anna argument kan vere at dei er stressa eller tvinga til å arbeide fortare og da vil eg tru at pakkane blir kasta frå stad til stad i staden for å bli plassert forsiktig frå a til b. Kva som er grunnen får vi nok aldri vete, men dei som eig leveringsselskapa og dei som handterar pakkane må lære seg at folk set stor pris på å få heile pakkar og da er det betre at dei brukar lite grann meir tid på å vere forsiktige enn å late som at pakkane er fotballar.

 

Kva skal til for at leverandørane er meir forsiktige?

Dessverre så er nok svaret pengar og det er ikkje bra for den gjennomsnittlege nordmannen. Vi har nok utgiftar i dagens samfunn utan at vi må vere redde for slamseri hjå dei som leverar pakkane og breva våre, men viss notida har lært oss noko så er det at prisane mest sannsynleg vil stige. Men det er ei anna løysing òg på problemet og det ville vore å la vere bruke dei store leverandørane og heller satse på konkurentar som kan vere billigare i frakt, men som òg vil forsikre at handteringa og leveringa av pakkar vil bli utført på ein profesjonell måte. Ein må sjølvsagt fyrst klare å finne eit slik selskap òg da.

God helg

Enda ei arbeidsveke har gått med både oppturar -og nedturar hjå alle. No har tida for å lade opp “batteriet” kome att og mange er glade for det faktum.

Kva skal ein så bruke tida si på tru? Somme vel å gå turar i fjell, jogge, feste og liknande, men for meg så er helga tida for å slappe av, vere saman med foreldra og kattane mine og spele spel. Ja alle har ulik måte å bruke helga på og med det vil eg berre seie god helg til alle saman.

Heidre gamal Mons

I år er det åtte år sidan gamal Mons gjekk burt og det går ikkje ein dag utanom at eg tenkjer på han og kva han gjekk gjennom den siste perioda si.

 

Gamal Mons og Kalle saman. Fotografi: Privat.

 

Alt hende ein kveld da gamal Mons skulle ut slik som han pleide å gjere, eg klappa og sa til han at han måtte vere forsiktig og så tok han ut. Der og da hadde eg ikkje nokon aning om kva som kom til å skje den natta og dei to komande vekane. Morgonen etter var ikkje gamal Mons attende, men det var da ikkje rart for kattar er sjølvstendige dyr og dei kjem og går som dei vil. Vi bestemmer ikkje over dei, i motsetnad til hundar. Timane gjekk og han kom ikkje heim att. På kvelden gjekk eg ut og byrja å rope på stakkaren for eg tykte det var rart at han ikkje hadde vore heime for han pleide å gje lyd frå seg anten ved å mjaue eller kome gåande og vere glad for å sjå ein. Fyrste dagen utan gamal Mons gjekk og det skulle vise seg at det skulle gå to veker før han kom heim att. I løpet av dei to vekene han var burte så leitte eg alle stadar heime, men eg såg ikkje og høyrte han heller ikkje. Da dei to vekene hadde gått høyrte eg endeleg mjauing som kom frå ute, gamal Mons hadde kome attende! Men da eg opna døra såg eg grunnen til at han ikkje hadde vore heime i to veker, nokon hadde køyrt på han med bil og brote bakbeina hans. Synet var skrekkeleg og det var ikkje lett å sjå på at han tok seg fram med berre frambeina. Gamal Mons hadde gjøymt seg i to veker etter hendinga med bilen og kor han hadde vore veit eg ikkje og eg kjem nok aldri til å få vete det. Vi tok han til dyrlekjaren med ein gong og der fekk vi to alternativ, anten gå gjennom ein operasjon som kunne gjere ting betre, men han ville aldri kunne bruke bakbeina att eller avlivning. Det var ikkje ei lett avgjersle å ta sidan gamal Mons hadde vore hjå oss i tre år og han var eit medlem av familien, men vi valte at han skulle få sleppe fleire smertar og det blei difor avlivning.

Da eg var liten blei eg diagnosert med allergi, men ettersom åra gjekk så voks eg det av meg og det var ikkje før gamal Mons kom til oss at eg fann ut at eg hadde vorte kvitt allergien (utanom pollen og høy). Å miste han som beviste at eg endeleg kunne ha dyr att var ikkje lett.

Det er lett å seie at det er trygt å ha dyr på bygda og sjølv om det er sant for det meste av tida så ser ein at viss ulukka er ute så kjem den alle stadar sjølv kor ein bur.

Etter dette så har eg aldri likt å sleppe ut kattane mine om kvelden for ein veit aldri kven som køyrer bil om kvelden og natta, om det er nokon som har respekt ovanfor dyr og er glad i dei eller om det er sadistar som ikkje bryr seg om nokon eller noko utanom seg sjølve.

 

Gamal Mons, ein av dei snillaste. Fotografi: Privat.

 

 

Eg vil alltid minnast om alle dei gode stundane vi hadde, korleis du kom inn i livet mitt, tok deg av Kalle og lærte han å jakte og mykje meir.

Takk for at du var ein del av livet mitt gamal Mons.

 

Eit lite minne

Da eg voks opp var Pokemon på tur opp i popularitet, ikkje berre i Noreg, men over heile verda. Kven kunne tru at forteljinga om ein ung gut som ville bli ein Pokemon meister kunne bli så populær? Vel det er eit spørsmål for ein annan dag. I helga som var så gjekk eg gjennom nokre av dei gamle tinga mine frå barndomen og plutseleg så fann eg ei Pokemon skrivebok som eg ikkje hadde brukt nokon gong. Denne skriveboka er like god som ny og da eg fann ut at den var det blei eg skikkeleg glad sidan originale utgåvar av Pokemon ting plar å ha store verdiar blant folk. Eg kjem sjølvsagt ikkje til å selje skriveboka sidan eg fekk den av foreldra mine og eg set stor pris på det eg har fått og får hjå dei. Meininga med dette innlegget er å vise fram eit gamalt og kjært minne frå tida da eg var barn. Ein skulle tru at Pokemon var den fyrste japanske teikneserien (anime-en) eg nokon gong såg, men det var det ikkje. Den æra går til Silver Fang som eg kjem til å tale om meir ein annan gong.

 

 

Berre sjå på kreativiteten som har vorte brukt på ei heilt vanleg skrivebok. Det som skil denne skriveboka frå andre er det faktum at det er eit Pokemon produkt med maskoten Pikachu på framsida. Pokemon gjorde som sagt ein stor suksess og starta fyrst med 151 monstre (Pokemon), men talet på dei kom til å stige kvart år så å seie.

 

Heilt ubrukt og like fin som den dagen eg fekk den, eit lite minne frå ei tid som er forbi, men noko som kjem til å vere med meg heile livet.